fredag 11. desember 2009

Ukas frekkis

Pål sier:
han er ikke et irritasjonsmoment lengre
Eirik sier:
blodtrykket mitt stiger ytterligere bare jeg ser ham ligge inntil veggen i kantina

onsdag 25. november 2009

MSN-samtaler (X)

C sier (17:19):
jeg har dessuten ikke anoreksia!
Eirik sier (17:19):
hvorfor ikke?
C sier (17:19):
fordi jeg liker mat

fredag 13. november 2009

Idet vi syr opp til dans...

Gatelange Sissel bøyde seg framover, mens alle andre bøyde seg bakover. Det var på tide med reformer på dansegulvet. Etter å ha brukt timesvis på å bøye seg under dørstokken, var Sissel endelig på høyde med taket igjen. Hun drog fire svære mannfolk under albuen og svingte dem i dansen. Etter noen livlige minutter kunne alle legge svetten en annen plass, f.eks på overarmen. Lavmålte Geir hadde store planer for svetten, og det var ikke bare de gamle statsministerplanene han hadde tatt ned fra loftet denne gangen. Nei, ut fra de dypeste plankene i kottet hadde han dratt fram en rimelig fresh vaskemiddel vs. grønnsakssuppeplan som skulle revolusjonere middagsskikkene i de nordiske hjem. Suppen krevde en del hjemmel i gryta, ellers kunne familien, som i dette tilfellet var Ærlige Bernts familie, Familien Bernt, glemme å bruke suppen som vaskemiddel før den ble spist. Konseptet var enkelt. Man la sin skitne tallerken i oppvaskmaskinen, smørte såpehullet inn med grønnsakssuppe, og satte på maskinen. Etter et par timer i skjærsilden kunne din utvalgte tallerken enten komme ut stygg som en dørk, eller full av grønn sakesuppe. Suppen er forsåvidt anbefalt på det sterkeste av kjappe Trond Giske.

fredag 6. november 2009

Deluxe Ski Jump

Dennis lempet fettet sitt over trampolinekanten og smurte seg inn i smør. Dette fordi han skulle ta på seg fotballdrakten fra 2. klasse, som nå var meget for liten. Hans lag, Piska IL, skulle spille på Gaulen cup, og dagens motstander var Varmved.


Imre Loen hadde brukt dagens fritid på å spille Deluxe Ski Jump. Spillingen hadde gitt ham en kraftig ladning i hans bakre leggmuskel.


Da Herr Rugerede blåste kampen i gang, sparket Høystein Klosse ballen til himmels. Alle på banen, inkludert publikum, sprang ut og sto i en klynge der hvor ballen kom til å lande. Høy Eivind fikk tak i ballen, og det ble jubalong.


0 - 0 til pause.


Dennis, fortsatt kald og glatt etter innsmøringen, fikk plutselig en trang til å løpe med ballen. Imre oppdaget et glimt i øyet hans, og ladningen i leggmuskelen fikk endelig slippe ut. Han tok fart, og utførte århundrets sklitakling på grus. Dennis' fett begynte å skvulpe fra side til side, helt til energien ble bygget opp til et punkt hvor hele hans masse landet på grusen. Imre, relativt fornøyd med bragden, flakset videre.

Dennis kastet grus etter Imre.

Basert på en sann historie.

fredag 2. oktober 2009

dilin dilin dilin dilindiln

Satirehuden til Jenny ble rubbet inn i valgflesk for optimale groforhold for blåskjell. Men neida, ikke hvilken som helst type blåskjell, men blåskjell med politiske utsagn som passerer tykktarmen med glede. Etter hvert som det klekker ut med ord, plukkes de opp av blå maurslukere ved utgangen av kloakkrøret, og spres videre via ører i nakken som kan snakke.


En valgfisk

Jenny går til TV-verdenen og viser stolt frem blåskjellene sine, mens eksperter sitter i ring rundt henne, og en assistent henter ved. Mot slutten klukker et av blåskjellene så ordstyrerens tupé skvetter. Klukket blir analysert av de fremste høne- og vrøvlekspertene innen privat sektor, og selges videre til de store avisene, som bader i sølvpussmiddel i gullkar. Regjeringen ruger på saken til den falmer en naturlig falmedød bak statsrådenes katastrofale pølseklypeforbruk.

Etter tre dager er Jennys hud blitt til sekretærhud, blåskjellene har spist seg selv og Jens Stoltenberg sitter igjen med 14kg flatlus og døde celler, pakket inn i retro-konvolutt underskrevet av Askeladden. Maurslukerne blir sett på semi-militære sensorer i den nord-norske urskogen, og prisen på hodene deres blir satt til svimlende syv norskgrodde, ikke-genmodifiserte agurker.

Hedmarks eneste indianerstamme tar med både pil óg bue på jakten etter snusegutta. I Bodø treffer de på biffgutta, som er for en fredet flyndrebestand, men mot hermetiske egg. De to gjengene humrer høylytt et bordvers til hverandre, og spleiser på en stortromme, som de etterpå slår på. Tiltrukket av vibrasjonene, kommer Trond Giske ut av en busk og gliser stort mens han erkjenner sin kulturelle lidenskap for kulturell flerkulturell trommekulturmakrell. Trond Giske er spesielt skvulpete denne kvelden, og bommer brutalt på en vits om den dagen da månen blir til en arena for opprettsflyndrer. Biffgutta ser mørt, og indianerstammen ser rødt, og i godt lag knuser de Fru Breies rugerede.

Tre ender flyttet til Sverige på grunn av dette, noe vi i Bransaker ikke liker i det hele tatt. Derfor kan du nå skyte gullfuglen som flyr over skjermen i dette øyeblikk.

tirsdag 15. september 2009

Gratulerer med dagen, ØA

ØA er 18 år i dag, og det feires med boller og brus over hele Norge. Bransaker markerer dagen med et helt innlegg dedikert til denne flotte maen. ØA, også kjent som ØA, har vært med i gamet helt siden dag 1. Nå er det altså 18 år siden dag 1. ØA er dermed 18 år, og det feires med boller og brus. Og vi dedikerer et helt blogginnlegg til dette. Og han har vært med i gamet siden dag 1.



Eirik har vaska finstasen fra 1987 med såpevann og lukter bedre enn nyvaskede gulv. Jeg har kjøpt tre mellomstore hveteboller uten rosiner som jeg skal spise selv, og servere Eirik og ØA vann fra den billige springen. Men nok om i dag, la oss nå ta et tilbakeblikk på hans fantastiske liv.

Som vi alle vet, ble ØA født for nøyaktig 18 år siden, og det feires med boller og brus. I en alder av ett år slikket han på sin første tånegl, og innen han nådde fire kunne han spise babygrøt uten hjelp av noen hender. I første klasse kapret han de fineste jentene med sine lystige massasjefingrer, og i tredje klasse sang han et helt Nirvana-album istedenfor å ha presentasjon om skogens tredje mest næringsrike insekt, elgen. I femte klasse kunne han alle primtallene opp til 2, og i 7. klasse fullførte han barneskolen med et smil om munnen (fordi han nettopp hadde slått sexybaby_12 i minigolf på jippii.no).

På ungdomsskolen, derimot, fikk den unge sjarmøren nok penger til å kjøpe seg god mat, og denne maten jaktet han på med gevær. Han brukte kun belter av fiskepinneskinn da han gikk på skolen, noe som førte til at alle kattene kom siklende som tubaister som hadde drukket mye vann. Meteorologer lærte å benytte seg av denne sikkelstrømmen da de målte tevannets påvirkning av vårt agrikulturelle pågangsmot. ØA lot seg midlertidig ikke sjenere av dette, men han førte hæren videre inn i den fryktinngytende sorte gryte, og ble kokt sammen med kålrabi og poteter. Kjøttkakene ble stekt for seg selv, og de ble servert straks etter den brune sausen var jevnet. Utkledd som potet, klarte ØA å rømme måltidet via en boks med rømme.

fredag 11. september 2009

Fleksi eggstokker

Vi spurte vokalist og frontfigur i det broderlige hip-hop-bandet "Kain og Abel" om hva han syntes om den nye boka til Henning Rabel, "Gain og Snabel". Han svarte følgende:

"Hunne kjørte langs E39 uten å ha så mye som en smule smurt langs panseret. I det minste hadde hun hengt mistelteiner opp under taket, i tilfelle sikten ble for god. Etter å ha snekret seg to gode og smakfulle pølser under naboens tindrende eiketre, kunne hun endelig trekke pusten dypt og raute som en sjøløve. Kåre var som en ulv etter disse sjøløverautene, og han kom settende straks tikke-egget sa tikk nok ganger til at det kunne si pling.

Plung, plang, pling i bollen.

De radikale eggesmelterne lå dypt innhyllet i steikefett mens de rullet sine respektive sønner rundt og rundt. Årelang utdanning krevdes for å gjøre disse to tingene på likt. Og ingen av eggesmelterne trodde sine egne lår da de fant ut at de ikke hadde penger.

Imens gikk Åge Hareide på loffen.

Hunne var allerede i dyp søvn da hun våknet etter en tretimers kjøretur. Ved hjelp av de to ytterste fingrene på den ene hånda på den andre siden, kunne hun strekke seg i flesket, noe som var ganske deilig. Da følte hun seg pigg nok til å gå på ørnejakt. Hunne var av typen som alltid hadde en 12-tommers haubits i bagasjerommet i tilfelle panikk. Panikk i denne sammenhengen er nært dødsfall i familien, flere byer i Belgia, samt en ganske ålreit elv som renner gjennom Donau. På kryss av. Hun kjørte to pinner inn i leveren for å dempe denne ørneaktige euforien."


Her er noen bjørnelår.